Rindal Sparebanks historie
Første åpningsdag den 4. januar 1873
Den første kunden var ungkar Even Larsen Bjørnaas som satte 50 Spesidaler i banken. Pengene ble utlånt samme dag, og de neste kundene kom først den 18. januar. Dette visste tydeligvis de som skulle låne penger, for ved stengetid den 18. var kassen igjen tom.
Som mange andre sparebanker som ble stiftet i 2. halvdel av 1800 - tallet, hadde også Rindal Sparebank sitt grunnlag i bygdas kornmagasin. Om dette er forløperen til dagens såkalte såkornfond, skal ikke sies, men det viser i alle fall at en også i gamle dager var opptatt av å samarbeide for å skaffe grunnlag for nærings- og samfunnsutvikling.
Nettopp bankens rolle som viktig samfunnsutbygger, har preget Rindal Sparebanks historie. Banken har vært en sentral aktør for å få reist skoler, få bygd ut kraftverk, få reist de første telefonlinjene i 1896 og å få bygd ut veiene. Disse tiltakene ble igjen noe av forutsetningene for å få i gang næringsutvikling der banken ofte var aktiv både som initiativtaker, eier og bank hvis det var nødvendig. Vi har til og med direksjonsvedtak som viser at banken tok opp lån for å tilføre lokalsamfunnet likviditet i tider med generell pengemangel.
Historia og grunnlaget fra før 1900, er på mange måter ført videre i norsk sparebanktenkning. Riktignok sterkt endret, videreutviklet og tilpasset tiden, men likevel med noe av det grunnleggende tankegodset som en del av forretningskonseptet. Det tilsier at konseptet bygger på noe som er viktig for folket og kundene, samtidig som det er et godt eksempel på at tidligere tiders erfaringer og kulturgrunnlag absolutt kan være nyttig å ta med seg i en tid dominert av moderne teknologi. Det er nemlig kombinasjonen av moderne teknologi og god historisk og kulturell forankring, som har gjort oss i stand til å gi et godt banktilbud til alle våre kunder, uansett hvor i Norge de er bosatt.